I hjertet av Stillehavet, blant marine sedimenter som forteller historien om planeten vår, har forskere gjort en overraskende oppdagelse: en tidligere ukjent radioaktiv anomali.
I noen prøver hentet fra dypet av de sentrale og nordlige bassengene, har forskerne funnet en unormal opphopning av beryllium-10, en radioaktiv isotop som normalt dannes i atmosfæren når kosmiske stråler interagerer med oksygen og nitrogen. Men det som virkelig fanget forskernes oppmerksomhet, var mengden som ble oppdaget: nesten dobbelt så mye som forventet. En uventet oppdagelse.
”Denne oppdagelsen var fullstendig uventet,” sier Dr. Dominik Koll ved Helmholtz-Zentrum Dresden-Rossendorf i Tyskland, som ledet forskningen. ”Beryllium-10 brukes ofte til å datere geologiske sedimenter, men i våre prøver fant vi en unormal topp som dateres tilbake til sen miocen. Det var ikke forutsett, og nå må vi forstå hva som forårsaket det.” Studien, publisert i Nature Communications, reiser nye spørsmål om Jordens klima- og geologiske historie.
Flere hypoteser vurderes. En mulig forklaring er betydelige endringer i havstrømmene for mellom 10 og 12 millioner år siden, som kan ha konsentrert beryllium-10 i bestemte havområder. Noen eksperter antyder imidlertid enda mer fascinerende scenarier: det kan være et tegn på en ekstraordinær kosmisk hendelse.
Supernova-eksplosjon?
En nærliggende supernova-eksplosjon eller passasje gjennom en tett interstellar sky kan ha endret strømmen av kosmiske stråler som treffer Jorden, og dermed økt produksjonen av denne isotopen. Hvis dette er tilfellet, kan beryllium-10 i havbunnen bli en nøkkelmarkør for å identifisere gamle astrofysiske hendelser som har hatt en direkte innvirkning på planeten vår.
For å bekrefte en av disse hypotesene, vil mer omfattende analyser være nødvendige. Hvis den samme anomalien blir funnet i andre deler av verden, kan det tyde på en global hendelse knyttet til et kosmisk fenomen. Hvis den derimot er begrenset til Stillehavet, er det mer sannsynlig at den skyldes havdynamikk. Uansett kan denne oppdagelsen bli en ny geologisk markør som hjelper oss å rekonstruere Jordens historie med større presisjon. Mens forskerne fortsetter sine undersøkelser, legges en ny brikke til det komplekse puslespillet av planetens utvikling.