”Vink med hånden,” befaler terroristen med hånden som ikke holder Kalashnikoven, og Yarden vinker. Det er den siste gesten av underkastelse til militsmennene som omringer scenen de har løftet ham opp på. De hadde også beordret ham til å smile, slik de gjorde ved tidligere frigivelser, men selv slaveri har sine grenser: Yarden Bibas, 35 år gammel, kan ikke smile – ikke engang så vidt som de to andre som ble frigitt i går, Ofer Calderon og Keith Siegel, klarte med munnvikene.
Yarden vil for alltid bære med seg den mørke hulen han har vært fanget i siden 7. oktober, da han i kibbutzen Nir Oz, med sine 400 innbyggere, ble kidnappet sammen med sin kone Shiri, deres ni måneder gamle baby Kfir og fire år gamle Ariel – barna med verdens lyseste hår. De ble tatt separat; Yarden var skadet i hodet. Shiri, Kfir og Ariel, innpakket i et teppe, ble bortført på en motorsykkel, Shiris ansikt forvrengt av frykt, tatt bort mens Yarden desperat kjempet mot den barbariske invasjonen. Så ble også han kidnappet.
Den israelske offentligheten så et bilde av ham stående foran en brakke der Shiri og barna ble ført inn før de forsvant for alltid. En grusom video viser Yarden gråtende; siden har det vært mistanke – uten at Israel noen gang har bekreftet det – om at massakren allerede hadde funnet sted. Ved siden av Yarden på scenen fikk Hamas først Ofer Calderon til å gå opp, og til slutt Keith Siegel: scenen, dekorert med påskrifter (”sionisme er lik nazisme”), hadde ufortjent det blå havet som bakgrunn; scenen var kun omgitt av Hamas’ håndlangere, og flaggene var bare deres; i det fjerne var den rasende folkemengden, skummende av hat, som dagen før nesten hadde lynsjet den unge Arbel Yehoud mens hun ble returnert, presset mellom to rekker av mennesker.
I Khan Younis ble det tydelig hvordan Hamas, svak og uten ledelse, kan gjøre fatale feil i denne avgjørende andre fasen. Denne definisjonen starter i morgen, mens Netanyahu flyr for å møte Trump. Den ville antisemittiske aggresjonen, kombinert med vold mot kvinner, har igjen brakt frem i lyset betydningen av voldtektene 7. oktober, beordret av Sinwar. Netanyahu hadde stoppet frigivelsen av fanger for utveksling, som så fortsatte da Hamas justerte seg. Netanyahu reiser enda mer overbevist om at enhver løsning må drive Hamas ut av Gaza.”